Frank Aarebrot er en av valgforskerne som reagerer mot kirkens miljøutspill i VG. Han mener det er greit at Kirken uttaler seg om narkomane, fattigdom og krig, men ikke om miljø, siden det ikke handler om mennesker. Han sier også at det ikke finnes noe ellevte bud om at man skal fiske og ikke lete etter olje.

Første mosebok sier at vi som mennesker skal legge jorden under oss, men den sier også mye om nestekjærlighet. Det blir også sagt at "Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg."

Det er få i dag som er i tvil om at klimaendringer skaper vanskeligheter for verdens fattige og fremtidige generasjoner. Det er i alle fall såpass mye som tyder på det at vi plikter å være føre var, og ikke fortsette en utvikling som kan bære galt av sted.

For meg handler miljø om mennesker. Det handler om de fremtidige generasjonene som vi overlater en klode i krise til. Det handler om de millioner av fattige som vil få problemer med klimaendringer.

Noe av det jeg reagerer mest på er meningen om at Kirken kan ha en politisk mening om narkomane, fattige og krig. Alle vil hjelpe narkomane (enten med heroin eller uten), fattige og ingen ønsker krig. Men med en gang Kirken faktisk mener noe som kan være kontroversielt skal de la være? De skal ikke mene noe om miljø, helst ikke noe om samboerskap og mange krever de lager kirkelig liturgi for kjønnsnøytrale ekteskap, ekteskap som i følge Bibelen helt klart er mellom mann og kvinne. Er det dette vi skal definere som folkekirke? En Kirke som av frykt for kontrovers og motstand skal undertrykke sin egentlig mening for å være åpen og populær? Det er ikke den Kirken Bibelen snakker om.